«Den svenske pioneren innen selvmordsforebyggende forskning, Jan Beskow*, pleide å si at begrepet «ta livet av» er så mye bedre enn det vanlige «selvmord» eller «selvmord» som ofte brukes i dagligtalen. Når han forklarte hvorfor, forstår man at selvmord verken er et valg, et drap eller en skjebne, men en ulykke – en psykologisk ulykke. Det kan sees på som en tilstand der veien ut av ufattelige problemer og ekstremt smertefulle omstendigheter ikke gir andre alternativer enn å fjerne liv.»

Dette er vårt 6. konsept – SELVmordsforebygging – i vår serie med totalt 10 konsepter som vi fremhever under vårt 10-årsjubileum.

———————————————————

SELVmordsforebygging – «Å ikke kunne leve er ikke det samme som å ikke ville leve»

Den svenske pioneren innen selvmordsforebyggende forskning, Jan Beskow * , pleide å si at begrepet « ta livet » er så mye bedre enn det vanlige «selvmord» eller «selvmord» som ofte brukes i dagligtale. Når han forklarte hvorfor, forstår man at selvmord verken er et valg, et drap eller en skjebne, men en ulykke – en psykologisk ulykke. Det kan sees på som en tilstand hvor veien ut av ufattelige problemer og ekstremt smertefulle omstendigheter ikke gir andre alternativer enn å fjerne liv.

Kriser kan ramme hvem som helst, men de går over. Det er nettopp dette som er så viktig å huske, ettersom selvmordstilstanden til slutt vil avta. Jan Beskow sa at når du " tar livet ditt " tåler du ikke livet i det øyeblikket. Det er for smertefullt, og du ser ingen annen utvei, du tar rett og slett livet ditt, men for det øyeblikket. Sinnet ønsker umiddelbar lindring, men kroppen vil leve.

I Sverige begås cirka 1200 selvmord per år**. Selvmord er den vanligste dødsårsaken blant unge menn. Et tall å sammenligne med de ca. 200 personer som dør i trafikkulykker**. Ved å ekstrapolere antall fullførte selvmord, anslås det at det gjøres cirka 15 000 selvmordsforsøk per år, i Sverige.

Selvmordsforsøk, eller et uttalt ønske og tanker om å ta livet av seg (suicidalitet), kan bety at man trenger sykehushjelp for å komme seg ut av tilstanden sin. Det er da viktig at miljøet rundt er helbredende i seg selv og ikke minst at det er en støttende og tilstedeværende stab. Men også at det fysiske miljøet er sikret fra ligaturpunkter og gjenstander som kan brukes til selvmord. Slike ting kan være alt fra kleshengere, sengegavler, dørhåndtak og kroker.

Flertallet av selvmord og selvmordsforsøk i samfunnet skjer i et annet miljø enn et omsorgsmiljø. Selvmordsforebygging, altså forebyggende arbeid, er derfor ekstremt viktig. En stor del av dette arbeidet skjer gjennom organisasjoner, for eksempel SPIV (Selvmordsforebygging i Vesten).

HealSafe Interiör støtter SPIV økonomisk, men fremfor alt har vi lært mye av dem. Vi er opptatt av hva det fysiske miljøet betyr for pasienters helse og velvære i psykiatrien, samt hva «fysisk» selvmordsforebygging kan gjøre for å redusere risikoen for fullførte selvmord i et omsorgsmiljø.

Det er viktig å huske at selvskading eller selvmordsforsøk kan bli en ulykke og føre til noens død, eller alvorlig livslang skade. I selvmordsforskning snakker de om ulike metoder, såkalte «modes» som brukes til selvmord. I helsevesenet er kvelning den vanligste metoden. Derfor fokuserte HealSafe Interiör tidlig på å designe «selvmordsforebyggende» innredningsprodukter for å minimere muligheten for å feste en løkke til en gjenstand i innredningen. Et sortiment som i dag blant annet inkluderer selvmordsforebyggende og sikre gardinskinnesystemer , kroker og kleshengere .

Men selvfølgelig er problemet mer komplekst enn dette eksemplet. Det er helheten og hvordan omgivelsene skaper og former relasjoner, dvs. det ”sosio-materielle”, som i seg selv har størst betydning for menneskers omsorg. På den annen side mente Jan Beskow, og andre med ham, at et avbrutt selvmordsforsøk kan bety en slags oppvåkning og åpning for å komme seg ut av tilstanden av å ikke kunne leve, akkurat da. Det er som sagt ikke en kronisk tilstand – å ikke kunne leve er ikke det samme som å ikke ville leve.

I boken ” Handbok för livskämpar ” av Filippa Gagnér Jenneteg, Susanne Tell og Jan Beskow deler forfatterne kunnskap og erfaring om suicidalitet og måter å møte den på, og komme ut av den. De gir blant annet eksempler på hva som kjennetegner en akutt selvmordskrise:

  • Hvis problemene dine føles umulige å løse, når du har slitt lenge uten å ha lyktes og selvmord føles som den endelige løsningen på dine problemer og din psykiske smerte.
  • Hvis det forårsaker uutholdelig psykisk og fysisk smerte.
  • Hvis det føles som om du er alene i hele verden og at ingen kan hjelpe deg.
  • Hvis du har en plan for selvmord klar og har tenkt å sette den ut i livet.

For mennesker som befinner seg midt i en uutholdelig krise, gir boken også konkrete råd. Blant annet for å bryte ensomheten, fortelle andre hvordan det er og gjennomskue det. Det vil forsvinne, og de sterkeste og mest akutte følelsene forløses gradvis. Dette er så viktig informasjon for å bekjempe myten om at selvmord er et valg og/eller forutbestemt. Det er ikke. Det er en psykisk ulykke som det bør være mer ressurser for å forebygge.

Hvis noen tør å fortelle deg at de ikke takler livet, trenger vi et samfunn hvor det ikke er skammelig å snakke om angst, psykiske lidelser og psykiske smerter, eller selvmordstanker. Det er også viktig å huske at psykiske lidelser og suicidalitet ikke har en direkte sammenheng. Tabuet (for å bruke Jan Beskows begrep), dvs. at det er ubehagelig, uønsket eller «tabu» å snakke om denne delen av det å være menneske, må rives. Det kan vi gjøre hver dag hele året. En enkel måte er å stille det åpne spørsmålet " Hvordan har du det? ".

 

*Jan Beskow (1931-2020), professor og psykiater, var en av pionerene i det svenske samfunnets arbeid for selvmordsforebygging og gikk inn for å se selvmord som en psykisk ulykke som i stor grad kan forebygges. Jan var med sitt sterke engasjement og forskning en av medstifterne av SPIV (Suicid Prevention i Väst) og har betydd mye for å styrke arbeidet for selvmordsforebygging og for å redusere «tabuet» om selvmord og psykiske lidelser. Jan var også en viktig mentor for HealSafes grunnlegger Franz James i spørsmål om selvmord, da Franz begynte på doktorgradsstudier om viktigheten av det fysiske miljøet i forvaring .

** I 2021 tok 1505 mennesker livet av seg, 204 mennesker døde i veitrafikken.

———————————————————

Last ned tekst på svensk – LINK

Last ned tekst på engelsk – LINK

 

 

Referanser:

https://ki.se/nasp/sjalvmord-i-sverige

https://suicidprev.se/kunskap-rad/

https://www.transportstyrelsen.se/sv/vagtrafik/statistik/olycksstatistik/statistik-over-vagtrafikolyckor/

Händelseanalyser av suicid inom helse- og sjukvården — En sammenstilling og analys av hendelsesanalyser i Nitha Kunskapsbank

https://www.folkhalsomyndigheten.se/contentassets/1a77a21b8452474c83946530e527a69b/handelseanalyser-suicid-halso-sjukvarden.pdf

Folkhälsomyndigheten, 2019 . Artikelnummer: 19050

Håndbok for livskämpar . Filippa Gagnér Jenneteg, Susanne Tell, Jan Beskow. 2018. Libris förlag

selvmordsforebygging - to hender på skulderen til en sittende mann og en collage av selvmordsforebyggende miljøer